Bokanmeldelse:
Raus Rasteplass

I anledningen Lia Gård sitt 30-års jubileum har det kommet ut bok. Dette er en skikkelig praktbok, som øser av kjente og ukjente kilder fra mange steder. Her er også flotte tekster av Anne Margrethe Mandt, og nydelige fotografier av Håkan Berg. Boka er en hel liten retreat i seg selv!

Av Lars

Forfatteren kom til Lia som 12-åring for første gang, og har dermed lang tids kjennskap til Lia Gård. Mandt skriver levende og innsiktsfullt om stedet, og bringer leseren til både aha-opplevelser, tårer og latter. Boka er bygget opp rundt en del stikkord, og disse er en meditasjon i seg selv. Se bare her: Rast, Smak, Folk, Rytme, Jord, Sommerfulg, Historien, Rom og Forandring. Bare ordene er jo nok til en lang, lang indre reise…

Men, boka er ikke nedlesset med ord. Her er det mye luft. Ordene er få, men innholdsrike. Bilder står til tekst. Ting er i balanse. Dette er ikke boken du leser på en kjapp time, for så å legge den fra deg for evig og alltid. Her kan du komme tilbake. Igjen og igjen. Du kan skimte retreatens stillhet i boksidene, og oppleve at boken er en slags retreat i seg selv.

Mandt skriver knakende godt, og i begynnelsen av boka er det et avsnitt med tittelen ”For deg som er underveis”. Det er ikke mange ordene, men rommer et hav av visdom:

”Stedet (Lia Gård – min anm.) for undring og pilegrimsliv. Ingen forstyrrer et menneskes lengsel, søken, sinne eller glede. Forvirringen gis rom. Den som er underveis, blir noen ganger forvirret. Den som mister noe han eller hun har forstått og eid i sine tanker, kan lure på hvor veien skal gå. Forvirring er et av stoppestedene på vandringen med Gud, mot Gud. Er man aldri forvirret, er man ikke i kontakt med livet. Forvirringen er begynnelsen på avklaring. Tar man ikke på alvor alt som ikke stemmer, kan man ikke gripe livet selv.
Det uverdige er ufarlig. Underveisheten er underets begynnelse. Blir en undring tent i et menneske, er gleden stor. Man trenger ikke forstå, gripe eller være enig med noen andre. Å være underveis vil for ethvert menneske innebære å være på sin egen forunderlige vei.”

Skildringene av stedet, og menneskene som driver stedet er veldig gode. Jeg har bare vært der en gang, men minnene om Ingeborg og Sigmund er fortsatt krystallklare. De har bygd opp Lia fra en liten gård i skogen, til et retreatsenter med 7000 gjestedøgn i året. En slik bedrift står det respekt av – særlig når stedet fortsatt ligger langt inn i skogen, og preges av skogens fred og ro.

Også husfolket og gjestene får sin plass i boka, og det er sterkt å lese uttalelsen til Linda Kiønig, som er rådmann i Rendalen kommune:

”En trenger ikke være fullblods kristen for å ha noe igjen for å være på Lia. Å kunne trekke seg tilbake og ha en refleksjon over livet har en verdi i seg selv. Dette er et sosialt møtepunkt og en katalysator til større bevissthet om livsstil og livsinnhold. Etter et kvarter i kirken må d tenke over livet ditt, for de snakker om noe annet enn hva de skal ha til middag. Lia er både i beliggenhet og innhold løftet fra de verdslige utfordringene som tar så mye fra vår bevissthet.”

Innimellom egen tekst har Mandt puttet inn tekster fra kristendommens rike historie. Ved siden av et bilde fra en byggeplass (på s 65) har hun funnet plass til en tekst av Ignatius av Loyola (1500-tallet):

MOT TIL Å TJENE
Evige Ord, Guds egen sønn,
gi meg det sanne mot.
Lær meg å tjene deg,
som du fortjener det,
gi, uten å telle,
kjempe, uten å akte på mine sår,
arbeide, uten å søke ro,
sette livet inn, uten å vente
noen annen lønn
enn bevisstheten om å ha søkt
din hellige vilje.

Dette er på langt nær det eneste bildet som står godt til teksten. Faktisk er det slik at tekst og bilder er i vekselvirkning gjennom hele boka. Berg har vært på Lia mye, og bildene som er brukt i boka er tatt over en 3-års periode. Alle årstider er representert, og her finnes både makro og mikro i naturen, alle årstider og selvsagt: mennesker.

Boka fortjener en plass på bord og i hylle hos alle som er opptatt av tro, retreat, natur og stillhet. For mange kan det å sette av en helg eller en uke til retreat være noe som knapt kan skje en gang i året. Å ta frem denne boka 10-15 minutter fra tid til annen, er en god ”smak av retreat”. Anbefales!

Denne bokanmeldelsen ble publisert på keltiskfromhet.no 10.11.2006

Mandt, Anne Margrethe og Håkan Berg (2006): RAUS RASTEPLASS
Kom forlag

Boka kan kjøpes i bokhandelen.

NB: De to fotografiene som er brukt i denne artikkelen er tatt av anmelder, og er brukt for å slippe å innhente tillatelse for å bruke bildene i boka. Lia er et flott og fotogent sted, og du har mye å glede deg til!